Studentoppgaver/Historikk

I 2003 skrev arkitektstudentene Line Fjeldstad og Silje Wormsnes Skulstad ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTH sin diplomoppgave om gården: ”Sånt no’ ha’kke vi i by’n”, 223 sider. Diplomoppgaven var til gjensidig glede og nytte for begge parter.

Vi tar gjerne imot studenter i fremtiden som er interessert i oppgaver i tilknytning til gården. Spesielt kan det være aktuelt innen systematisering av historikken fra gården eller tekniske oppgaver, for eksempel om kraftgenerering fra vind. Om du er interessert så ta kontakt!

Mer om gårdens historikk

Det finnes mange dokumenter om gården i Riksarkivet i Oslo, og i Statsarkivet i Trondheim, spesielt siden den har vært statlig eie i fogdegårdsperioden fra 1813-1901. Å sette seg inn i dette er en stor og interessant oppgave, som vi ennå ikke har fått tatt tak i. Men materialet ligger der for framtiden. I Riksarkivet ligger dokumenter som har med kommunikasjon til og fra Departementene å gjøre.

Hver gang en ny fogd ble ansatt, ble det gjort en taksering av gården. Dette både for å dokumentere gårdens tilstand når ny fogd kom og for å finne ut hvor mye den gamle fogden skyldte. Hadde han ikke vedlikeholdt bygningene ordentlig, måtte han betale for reparasjoner. Line Fjeldstad og Silje Skulstad fant at det var to åbodsforretninger i ekstrarettsprotokollene i Riksarkivet, fra 1842 og 1849. Det var ingen tegninger eller kart. Kari Aalberg ved arkivet oversatte taksten fra 1849 for dem (lenke dokument). Fra Jordskifteverkets kartarkiv er et kart fra 1861 med bygninger, veier og eiendomsgrensene er tegnet inn. Sammenlignet med nyere kart er mange av husene blitt flyttet eller revet, mens eiendomsgrensene stort sett er de samme.

Her om gårdens historie gjenfortalt i korte trekk.
Hver gang en ny fogd ble ansatt ble det gjort en taksering av gården. Dette både for å dokumentere gårdens tilstand når ny fogd kom til og for å finne ut hvor mye den gamle fogden skyldte. Hadde han ikke vedlikeholdt bygningene ordentlig måtte han betale for reparasjoner. Line Fjeldstad og Silje Skulstad fant at det var to åbodsforretninger i ekstrarettsprotokollene i Riksarkivet, fra 1842 og 1849. Det var ingen tegninger eller kart. Kari Aalberg ved arkivet oversatte taksten fra 1849 for dem (lenke dokument). Fra Jordskifteverkets kartarkiv er et kart fra 1861 med bygninger, veier og eiendomsgrensene er tegnet inn. Sammenlignet med nyere kart er mange av husene blitt flyttet eller revet, mens eiendomsgrensene stort sett er de samme.

Her om gårdens historie gjenfortalt i korte trekk.

(s. 21-23 i diplomoppgaven – lenke til tekst)